Nattur med Chloe-The-Dog

Valpen vår, Chloe, er i hovedsak James’s hund, så det er mest han som har ansvar for å gå tur med henne. Men jeg og Josephine deler på å hjelpe til, og har faste tider vi tar henne ut. Chloe skal alltid ut før hun kommer enten inn eller ut av buret, og etter ho har vært ute får man alltid spørsmålet ”What did she do?” og man svarer ”One pee/ two pees/ two pees and a phoo” og så er reaksjonen man får deretter.

Denne kvelden var det mitt ansvar å ta henne ut før jeg gikk å la meg. Jeg hadde sitti med lekser til klokka var elleve, og tenkte at litt frisk luft passet bra etter mange timer med nesa nedi ei bok. Chloe halv-sov da jeg åpna buret hennes, hun løfta hodet ”What do you want?”. Ho sjangler søvnig ut av buret sitt og lar meg ta på henne halsbåndet. Jeg åpner døra og drar henne over dørstokken, og så fort ho får rompa utenfor gjøre hun en ”pee”. ”Fint,” tenker hun og snur seg for å gå inn igjen. ”Å stopp en halv, Chloe, jeg sa vi skulle ut å gå tur, ikke ut å se på det fine været og inn igjen!” ”Hæ?” sier hun, og ser lengtene på døra. Jeg røsker i halsbåndet ”Kom igjen Tornerose, ut å gå!”.

Vi går omtrent tjue meter før ho setter seg ned igjen og vi får enda en ”pee”. ”Sånn, nå var vi klare til å gå hjem igjen…” Chloe synes hun har vært flink og snur ryggen til ”Chloeee!”

”Æsj…”.

Vi trasker videre, Chloe subber med beina og holder hodet lavt. Det er ikke en sjel og se, og lyset fra lyktestolpene kaster et oransje lys over de stille gatene. Etter vi har rundet et hjørne setter hun seg ned og gjør en skikkelig ”phoo”. ”Good girl, Chloe, good girl!” ”Aha!" Tenker hun "Se på meg!” Det er vitkig å fortelle hunden når den gjør noe bra, og når hun gjør en phoo ute, er det en phoo mindre å tørke opp hjemme. Hun snur seg rundt og tripper fornøyd hjemover før hun får et røsk i halsbåndet, ”Vi er ikke ute av sikt til huset en gang Chloe!” ”Jammen,” Jeg drar henne etter meg rundt nabolaget og prøver å muntre henne opp, men til ingen nytte, Chloe går praktisk talt i søvne.

Omtrent hver tjuende meter setter ho seg ned og ser på meg med de store, blå øynene sine(vell de er ikke akkurat blå, men hun er lissom typen til å ha blå øyne) og sier overgitt ”Hva er det du vil? Hvis jeg gjør enda en pee, kan vi gå inn igjen da?”

Nei.

"Æsj..." sukker hun og tenker på den varme senga si som ligger helt alene i huset 150 meter unna.

Etter å ha gått omtrent ti minutter snur vi og er på veg tilbake. Chloe kjenner seg igjen og drar meg nedover den folketomme hovedgata i West Calder ”Senga mi, her kommer jeg!!”. Hun kan se huset vårt og galopperer med meg på slep nedover fortauet, men blir skuffet når jeg, i stedet for å snu inn rundt hjørnet, bare fortsetter å gå. ”Grete! Grete, du går feil, huset vårt er der! Det er der, åååh”. ”Bare litt til Chloe…” ”Jeg....jammen…!!”

Vi går litt til og hver gang det er en veg inn til venstre styrer Chloe som bare det, men blir skuffet hver gang. Endelig skifter vi retning og Chloe’s ben berører nesten ikke bakken når ho drar meg så fort ho bare kan i retning huset vårt. Jeg åpner døra og ho stuper inn i senga si etter å ha hatt en bitteliten matbit. ”Natta, Grete”. Etter det er det ikke en lyd å høre fra buret under trappa, bortsett fra en bitteliten snork og to. ”Natta, Chloe, sov godt!”

Shoe tree

Som regel når jeg er ute og går tur så går jeg ganske sent på kvelden, og det er grenser for hvor mye man egentlig kan se av det rundt seg i mørket. Men en dag var jeg faktisk ute og gikk på dagen, og jeg oppdaget noe rart jeg ikke hadde lagt merke til før; over hodet mitt i et kjempe stort tre hang det masse sko! Det var støvler, joggesko og sko med hæler, og det de alle hadde til felles var at de ikke var nye.

Jeg dro frem kameraet mitt og tok noen bilder, og da jeg kom hjem igjen spurte jeg Lorraine om hun visste hva det var. Det gjorde hun ikke, men hun hadde hørt at det var noe som gikk til i hele landet og at folk ikke visste hvordan de skulle reagere på det rare fenomenet. Jeg gikk inn på internett og søkte på ”shoe tree” og på wikipedia fikk jeg svar.

“Et Sko Tre er et tre(eller, noen ganger, høyspent ledninger eller andre tre-objekter) som har blitt ”dekorert” med gamle sko. Sko tre er som regel plassert langs lokale veger, og har noen ganger et slags tema(som høyhælte sko). Det er til nå registrert minst 26 slike trær i USA, og et ukjent nummer andre steder i verden. Sko trær er sammenlignbart med "sko kasting”, som er sammenknytte par av sko som er kastet over telefonstolper eller elektriske ledniger.”

Ja, der fikk jeg forklart hva det er, men hvorfor? Hvorfor vil noen kaste skoene sine opp i trær?

Sko trærne er fortsatt et mysterie, med det er mange teorier om hva det kan være. Sko kasting, eller shoefiti, oppstod opprinnelig i USA og Canada, men det har også blitt registrert andre steder i verden, blant annet i Storbritannia, Australia, Sverige og Norge.Sko kasting kan bli sett både i byene og på landsbygda i USA. Vanligvis er det joggesko som blir kastet opp i ledningene, men andre steder, spesielt på landsbygda, er det flere typer sko som blir kastet, inkludert lær sko og støvler.En forklaring som har oppstått i Los Angeles, California er at disse skoene indikerer at man kan kjøpe narkotika i huset under, eller det indikerer døden av et gjengmedlem. Men denne forklaringen har et ring av ”urban legend” over seg, og siden det som regel praktiseres langs mindre landevegs strekninger, er det usannsynlig at det skal ha noe med dop og gjengmedlemmer å gjøre.

En annen, litt mer sannsynlig forklaring, er at det indikerer slutten på et skoleår eller et kommende bryllup på strekningen. Det har blitt foreslått at det kan ha oppstått av at tidligere medlemmer av militæret har kastet militær sko - ofte malt oransje eller i en annen klar farge - i overhengende ledninger når de er ferdige med den grunnleggende treningen eller de forlater militæret. Andre påstår at det er sko stjålet fra andre og kastet over ledninger som en form for mobbing eller practical joke, spilt på ”drunkards”(folk som er litt for glad i flaska). Men noen sier også at det rett og slett er en måte å bli kvitt gamle sko som man ikke lenger vil ha på. Det kan også understreke det menneskelige instinktet om ønsket om å sette vårt merke på, eller dekorere, ting rundt oss.

Sko trær og sko kasting har blitt inkludert i flere filmer, inkludert ”Wag the Dog”, ”Like Mike” og Tim Burton’s ”Big Fish”

I noen nabolag indikerer sammenknytte sko hengende fra ledninger at noen har dødd, og skoene tilhørte dem. Grunnen for at de henger der er at når ånden til den døde personen kommer tilbake, vil den gå høyt over bakken, og på den måten være mye nærmere himmelen.

Personlig holder jeg en knapp på at det er en litt uvanlig måte å bli kvitt gamle sko på; at en eller anne drømmende person en dag kastet skoene sine opp i luften, og at de havnet på en grein og ble hengende der. De hang der kanskje lenge uten å bli lagt merke til i det hele tatt, men så en dag ble en annen person inspirert av de dinglende skoene og kastet sine egne etter. Så etter en stund ender det med at alle tenåringene i omerådet kaster de slitte addidas skoene sine og støvlene etter, og der blir de. De berømte sko trærne i en park i New Castle blir faktisk til og med sett på som kunst, der det henger hundrevis av gamle sko i trærne rundt om i parken.

Kunst og kunst, jeg vet ikke jeg, folk er rare…